Tingenes internett eller Internet of Things (IoT)

Jon Arve Risan, NorStella

IoT

For fem år siden var det svært få som hadde et forhold til dette fenomenet. Etter hvert er det stadig flere eksempler og opplevelser knyttet til tingenes internett både på hjemmefronten og i forretningslivet.

Vi har vel alle hørt eksempler på kjøleskapet som ber deg kjøpe mer melk eller toalettet som sender deg en venneforespørsel. Det er skrevet mye om IoT og fremveksten av denne typen teknologi i heimen. Her skal vi prøve å si noe om hva dette kan representere av teknologiske utfordringer og muligheter for deg som skal tjene penger på det.

Vi hadde ikke vært NorStella om vi ikke hadde startet med å peke på at det foreløpig savnes gjennomgripende standarder på området, men de vil komme etter hvert som utbredelsen øker. Foreløpig går det bra med Bluetooth og Wi-Fi, men etter hvert som størrelsen på komponentene minsker, vil krav til lavenergi og nærhet øke. I alle fall ut fra det vi ser nå, men utviklingen går i et rasende tempo.

Den største utfordringen er antagelig kapasiteten på de frekvensene som i dag brukes. Dette problemet er sannsyngligvis størst for kommunikasjon utenfor heimen, for eksempel i bilen. Bilen vil etter hvert få mange systemer som kommuniserer med en informasjonsserver sentralt eller andre biler foran og bak, som deler informasjon med deg. Gode løsninger på dette er underveis.

De mest nærliggende forretningsmulighetene ligger i:

  • Vedlikeholdsovervåking. I stedet for å selge deler når de ryker, selger du tillit til driftssikkerhet med komponenter som selv sier fra når de trenger å byttes. Ikke planlagt nedetid er dermed en saga blott eller i det minste kraftig redusert.

  • Kapasitetsutnyttelse. Transporttjenester muliggjort av applikasjoner og geolokaliseringtjenester vil skape økte muligheter for utnyttelse av ledig kapasitet. Reduksjon av tomkjøring skaper profit. Mulighet for samkjøring og samlasting øker. Miljøet jubler (kanskje ikke de små transportørene).

  • Brukerprising. En teknologi som i større grad setter oss i stand til å spore når fysiske komponenter er i bruk skaper mulighet for helt nye prismodeller.

  • Riskoprising. Det er forresten ikke bare prismodellene som påvirkes. Tesla vet mer om kunden enn forsikringsselskapet, og kan derfor tilby forsikring individuelt tilpasset den enkeltes kjørestil. Drar du på gassen kan du fort få beskjed i displayet om at nå har forsikringspremien økt. Trykker du ikke aksept, bremser bilen selv ned.

  • Risikoovervåking. Dette er antagelig en arena som de tradisjonelle forsikringsselskapene får lov å beholde grunnet mangfoldet av komponenter og systemer. Også her handler det om å samle informasjon og utnytte denne informasjonen til risikoreduksjon (brannvarsling) eller mersalg (adferdsanalyse) dvs mye borte - kjøp alarm!

  • Livsstil. Fremveksten av smartklokker gir gode muligheter til å overvåke lisvsstil og prise mulighet for et langt liv. Dette bringer oss rett inn i velferdsteknologien og alle de mulighetene denne representerer. Det kan hende forsikringsselskapene også er interessert i slik informasjon.

Selv om vi er fremtidsoptimister og blåøyde, kan vi ikke se bort fra at fremveksten av denne teknologien utfordrer tradisjonell organisasjonstenkning, forretningsmodeller, sikkerhet og sårbarhet. Vi trenger nok også reguleringer for å bremse de verste utslagene av misbruk.

Vi er derfor usikre på om vi vil ha hele det samfunnet vi ser konturene av, men som så ofte tidligere handler det antagelig om å begrense appetitten og stole på at vi har bevissthet god nok underveis til å unngå de mest outrerte utslagene.

NorStella har satt temaet på dagsordenen på vårt årlige deltagerforum 30. mars.

Her setter vi fokus på tingenes internett i velferdsteknologi og mobile helseteknologier.

Flere artikler om emnet i forskjellige fora:

Artikkel iNNOMAG

Artikkel McKinsey

IoT (OBOS).pdf

IoT An executives guide to the Internet of Things.pdf

IoT How People Are Actually Using the Internet of Things.pdf

Tips en venn Skriv ut