Hvordan bruke markedet for å realisere digitale tjenester for det offentlige (samhandlingsarena #12) - AVHOLDT

business hand pull rope open wrinkled paper show business idea,

Har du et forhold til følgende utsagn:

«At offentlige og private virksomheter utfordrer hverandre gjennom konkurranse er positivt, fordi det systematisk skaper flere alternativer å velge mellom og gir bedre kvalitet til riktig kostnad»

«Doping-fritt marked? Konkurranse på like vilkår når staten går inn i markedet for eID?»

«Ønsker vi en statseid monopolist for eiendomsoverdragelser når elektronisk tinglysning leveres i 2017?»

«Ansette utviklere i etaten og gjøre jobben selv - eller kjøpe løsningen?»

«Merverdiavgiftsregelverket må virke nøytralt når det skal vurderes om tjenester skal utføres med egne ansatte, eller om tjenestene skal kjøpes fra private aktører»

Da må du delta på dette arrangementet, lytte til innlederne, engasjere deg i debatten og være retningsbestemmende. Arrangementet er gratis for alle.

Når: 2. februar 2017

Type: Lunsjseminar fra kl. 10 til 14

Hvor: Ingeniørenes Hus Møtesenter. Senteret ligger i gangavstand til Nationaltheatret og nærmeste parkering er Europark Vestre Vika P-hus med innkjøring fra Munkedamsveien. Kart.

Tema: Hvem skal utvikle offentlige IKT-løsninger – markedet eller etatene selv?

Fasilitator: Arild Haraldsen, StratIT

Påmelding: Via skjema lengst ned på denne siden. Frist for påmelding 31. januar 2017.

 Tema: «Hvordan bruke markedet for å realisere digitale tjenester for det offentlige?»

AGENDA

10:00 Åpning ved Jon Arve Risan, styreleder NorStella

10.05 Dagens tema v/Arild Haraldsen (StratIT)

10:10 TBA

10:25 Torbjørn Larsen, IKT-direktør i NAV: «Samspill egen kompetanse og kjøp i markedet»»

10:40 Hege Steinsland, kommunikasjons- og markedssjef i BankID Norge: «Hva betyr et nasjonalt og statlig utviklet eID-kort for konkurransen i markedet?»

10.55 Liv Freihow, direktør for næringspolitikk i IKT Norge «Marked/stat – rolleblanding eller rolledeling?»

11:10 Dag Strømnes, direktør v/ avdeling for offentlige anskaffelser i Difi: «Offentlige anskaffelser som bidrag til næringslivsutvikling"

11:30 Debatt - ordstyrer Arild Haraldsen

12.00 Lunsj

12:30 Roar Jakobsen, innovasjonsrådgiver i Sykehuspartner: «Relasjonskontrakter som et strategisk
virkemiddel for å møte nye og fremvoksende forretningsmodeller»

12:45 Hilde Widerøe Wibe, direktør næringspolitikk i Abelia: «Når staten tar seg til rette»

13.00 Christine Bergland, direktør i Direktoratet for e-Helse «Markedet skal levere – men er norske tilbydere gode nok?»

13:15 Robert Steen, finansbyråd i Oslo Kommune -«Oslo kommune som testarena for nye og banebrytende løsninger for det offentlige»

13:30 Kort pause

13.40 Debatt – ordstyrer Arild Haraldsen

14:10 Arrangementet avsluttes

BAKGRUNN:

Regjeringen har i Nasjonalbudsjettet sagt at «Offentlig sektor bør i utgangspunktet ikke skjermes fra konkurranse fra private. Effektiv ressursbruk tilsier at en gitt tjeneste må leveres av den mest effektive leverandøren, uavhengig av om den er privat eller offentlig.» Dette gjelder også for IKT-utviklingen i offentlig sektor.

Hovedbegrunnelsen for dette er dels den store uutgiftsveksten offentlig sektor har hatt, og dels at en ønsker at etterspørsel og utvikling av IKT-løsninger også skal sees som et ledd i næringspolitikk for utvikling av kunnskapsbedrifter.

Dette har ført til at etatene i stadig større utstrekning har avholdt såkalte dialogkonferanser med leverandørindustrien ved planleggingen av oppstart med nye IKT-prosjekter.

Men Digitaliseringsrådet sier i sin første erfaringsrapport at dette ikke er noe stort tema hos de prosjektene de til nå har vurdert. «Det er viktig å ha en god konkurransestrategi der virksomheten vurderer egen kompetanse og kapasitet, og hva leverandørmarkedet kan tilby…. God tilnærming til innovasjon, dialog med markedet og egnende kontraktstyper, øker muligheten for å lykkes med prosjektet». 

PROBLEMSTILLING:

Argumentet for at en skal søke samarbeid med private leverandører som allerede har utviklet hele eller deler av en ønsket løsning, er at det vil redusere statens kostnader for utvikling og drift. I tillegg vil det skape flere norske arbeidsplasser i privat sektor fremfor i offentlig sektor. Arbeidsplassene her har større produktivitetseffekt i og med at de opererer i et konkurranseutsatt marked som vil drive frem nye og innovative løsninger. I tillegg vil slike IKT-løsninger kunne bli viktige eksportartikler, slik det er innenfor flere IKT-løsninger i dag. Det kan også føre til at offentlige IKT-løsninger kan bli eksportartikler til andre lands offentlig sektor, og samtidig en styrkelse av norske IKT-bedrifter i deres konkurranse med utenlandske og langt større bedrifter.

Dersom staten selv skulle utvikle tilsvarende løsninger, ville dette innebære en uheldig regulering av markedet i og med at produktet da ville være subsidiert. Produktivitetskommisjonen har vist til at land med få konkurranseregulerende tiltak, har høyere produktivitetsvekst enn andre. Dette har sammenheng med at reguleringene skaper etableringshindre, svekker konkurransen mellom aktørene, og gir lite motivasjon for nyutvikling og innovasjon. Dette gjelder ikke minst der offentlig sektor selv utvikler og tilbyr løsninger i markedet i konkurranse med private aktører.

Argumentasjonen for at det offentlige i all hovedsak skal stå for denne utviklingen er at de selv har betydelig kompetanse og innsikt i de funksjoner som det skal utvikles digitale løsninger for. Det offentlige bruker også i stor grad det private marked (konsulentfirmaer) til å bidra i utviklingen , noe som i høy grad innebærer kompetanseoverføring til privat marked som de kan utnytte videre. Det går derfor en innovasjonsoverføring fra det offentlige til det private.

De fleste offentlige IKT-løsninger vil som oftest ha et preg av å være spesielt tilpasset offentlig sektors spesifikke behov. Lar man offentlig sektor selv utvikle slike løsninger, vil de selv sitte med eierskap til data og funksjoner. Lar man private bedrifter utvikle dette vil data være så knyttet til løsningen at det blir vanskelig for andre aktører, når kontraktstiden har gått ut, å konkurrere med denne private leverandøren. Resultatet blir i realiteten mindre konkurranse, økte priser, og et større avhengighetsforhold til den valgte leverandøren.

Dersom en skulle velge en ny leverandør, vil det oppstå nye kostnader med hensyn til konvertering av data, definering av grensnitt og databaseoppsett. Også dette fører til økte kostnader som ikke ville oppstå dersom det offentlige selv hadde ansvar for utviklingen.

Mot dette igjen kan det anføres at en i større grad må basere seg på standardprodukter fra det private marked som vil være interoperabelt med andre løsninger, også på det private marked. Men dette forutsetter en villighet til å bruke standarder som kan redusere leverandørenes konkurransefortrinn.

Nå betyr ikke dette at det skal være et enten – eller forhold. Ofte vil det være et samarbeid. Og alle vil være enige i at ett monopol ikke må erstattes av et annet.

Men dette forutsetter noe fra begge parter. Det offentlige må i større grad benytte seg av kontraktsformer som åpner for større deltagelse fra leverandørens egen erfaring i form av relasjonskontrakter; det må satses mer på bestillerkompetanse hos etatene, og offentlige data, informasjonsmodeller etc, må i større grad være åpent og transparent. Bruk av felleskomponenter for gjenbruk av data og løsninger må brukes i større utstrekning.

Privat sektor må i større grad ta i bruk standarder.

Vedlegg: NHOs handlingsplan for konkurranse på like vilkår

Nedlastbare presentasjoner:

Arild Haraldsen

Jakobsen_Hvidsten

Hege Steinsland

Liv Freihow

Robert Steen

Torbjørn Larsen

 

Tips en venn Skriv ut