Hvem styrer internasjonal handel?

Oversatt av Terje Borge Olsen, NorStella

Tim McGrath har skrevet en svært lesverdig artikkel om hull i styring og forvaltning av internasjonale standarder innen e-Business. Vi gir deg en oversettelse av artikkelen her. Du kan lese originaldokumentet på engelsk her.

Forfatter, Tim McGrath, Co-chair of The OASIS Universal Language Technical Committee (UBL), artikkelen kaster lys på hvor felles styring og forvaltning mangler innen verdikjeden I internasjonal handel

01 INTERNASJONAL TRADE.jpg

Internasjonal handel setter krav til samhandlende forretningsprosesser basert på felles avtaler.  Dette har vært en sannhet helt fra Romerriket til Hansa-forbundet og til dagens globale marked.

Arven og lærdommen fra disse historiske avtalene er synlig gjennom standardene de innførte innen forretningslover og -regler, valuta, fremføring av varer, målesystemer, etc.

Romerne visste at for å muliggjøre vekst og beskyttelse av imperiet, måtte infrastrukturen av veier tilfredsstille behovet for transport av forsyninger, krigsvogner, hærer og annet materiell. Selv etter imperiets fall fortsatte menneskene å bygge gater som holdt Romerske «standard» dimensjoner, som igjen hadde satt standard for størrelsen på vogner, senere også på biler og tog.

Mange standarder og prosedyrer innen handel kan spores tilbake til Hansa-forbundet. Arven etter Hansa, som er den mest brukte kortbetegnelsen, lever videre i prinsippene om fri handel over landegrenser og i ideen om samarbeidende nasjoner innen handel og økonomiske spørsmål, slik som samarbeidet innen EU.

I dag utgjør Verdens handelsorganisasjon (WTO) et forum for å fremforhandle avtaler for å redusere hindringer innen internasjonal handel og sikre likeverdige handelsbetingelser for alle. På denne måten bidrar organisasjonen til økonomisk vekst og utvikling. Et av verktøyene i verktøykassa for å understøtte avtalene er bruk av felles standarder.

Men hva er «felles» innen internasjonal handel? «Handel» i seg selv dekker ikke kun varer og tjenester, men også immaterielle verdier slik som intellektuelle rettigheter. Selvsagt er det et stort utbud av prosesser som dekker forsyningskjeden for mangfoldet av produkttyper. Dette mangfoldet gjør felles avtaler og standardisering utfordrende.

På samme måte som forskjellige hensyn må ivaretas innen variasjonen av handelstyper, er det også ulike aspekter knyttet til partene involvert i de forskjellige områdene. På basis av forskjellige funksjoner, kan vi betrakte hvilke som helst verdikjede (spesielt internasjonale) ved fire parallelle prosesser:

  1. Kommersielle (handel) prosesser relatert til kontrakter, kataloger og anskaffelser. Disse prosessene dekker avtaler mellom kjøper og selger av produktene.
  2. Logistiske prosesser som spesifiserer bestilling, tidsplan og sporing av last og lastebærere. Disse prosessene er rettet mot transport og logistikk tilbydere som leverer produktene.
  3. Regulatoriske prosesser slik som tillatelser, godkjennelser, deklarasjoner og sertifikater. Disse prosessene er pålagt av offentlige myndigheter for sikkerhet, trygging og avgifts-behandling.
  4. Finansielle prosesser som dekker forsikring, garantier og finansielle transaksjoner. Disse prosessene involverer finansielle virksomheter og kontroll med pengeoverførsler.

COMMERCIAL.png

The four parallel processes of a supply chain.

Figur: De fire parallelle prosessene i forsyningskjeden.

Prosessene som blir gjennomført innen hver av disse sektorene må organiseres effektivt og koordinert for å oppnå en optimal verdikjede. Informasjonen flyter ikke kun innen hver sektor, men også på tvers av sektorene. Produktinformasjonen som blir skapt i den kommersielle sektoren blir gjenbrukt i de logistiske og regulatoriske sektorene. Regulatoriske godkjennelser og tillatelser er nødvendig input i logistikksektoren, og transportdetaljer blir brukt i noen kommersielle dokumenter. Å koordinere dette er generelt komplekst og til tider sårbart. Prosessene kan involvere manuell validering av papirdokumenter og/eller bruk av kodelister og/eller hyppig konvertering av data for å tilpasses interne systemer.

Innen området elektronisk forretningsdrift og elektronisk handel er disse utfordringene ytterligere forsterket ved det store utbudet av teknologiplattformer som brukes for å understøtte de forskjellige prosessene i offentlige og private organisasjoner i ulike domener. Dette har gitt grobunn for økt bruk av mellomledd av tjenesteleverandører. Disse leverer integrasjons- og oversettertjenester for å avhjelpe kompleksiteten.

COMMERCIAL2.png

Figur: Eksempel på tjenesteleverandører innen elektronisk forretningsdrift. Mellomledd av tjenesteleverandører forenkler handel, men utfordringene er fortsatt til stede.

Snart vil denne modellen kunne utvikle seg til kaos. Så hva (og hvem) styrer skuta?

I vår globaliserte økonomi er vi ikke utstyrt med diktatorisk myndighet til å bestemme felles standarder som styrer kryss-domene handelsprosesser. Vi må støtte oss på mellomstatlige organisasjoner slik som WTO. Men når vi saumfarer Handelsavtalen (Trade Facilitation Agreement) som ble signert i Bali i fjor, finner vi at de bare omtaler den regulatoriske sektoren.

I henhold til den nye avtalen så skal hvert medlemsland iverksette felles tollprosedyrer og standardiserte dokumentasjonskrav for frigjøring og klarering av vareforsendelser innen sin jurisdiksjon.  Dette er ment å sikre felles standarder som vil forbedre forutsigbarhet for næringsdrivende som skal forholde seg til hvordan regulatoriske forhold blir praktisert i forskjellige land. På samme tid er dette ment å forbedre samsvar i regelverk ved grensepassering. Den mellomstatlige regulerende organisasjonen for dette vil være The World Customs Organization’s SAFE rammeverk av standarder for å sikre og fasilitere global handel.

Men, dette holder fortsatt åpen problemstillingene for hvordan standardisering og forvaltning av standardiseringsprosesser skal skje innen sektorene finans, logistikk og handel.

I finanssektoren har The Society for Worlwide Interbank Financial Telecommunication – SWIFT – tatt på seg dette ansvaret. Dette er en medlemseiet organisasjon innen den finansielle sektoren. Tilsvarende finnes ikke innen logistikk- og handelssektorene.

UNECE – United Nations Economic Commission for Europe – har erkjent at dette hullet i internasjonal standardisering og forvaltning eksisterer. De foreslår at stater og regulerende myndigheter bestreber seg på «å overvåke og tilrettelegge for en nøytral forvaltningsprosess som tillater transport- og verdikjede-partnere å holde sine dataformidlings-standarder levedyktige og effektive.»

På toppen av alle disse sektorspesifikke standardene er det også behov for et felles rammeverk av standarder for å promotere gjensidig anerkjennelse, gjenkjennelse og interoperabilitet. Internetts suksess viser at dette er mulig. Vi har nå behov for å ta i bruk en tilsvarende modell for internasjonal handel.

Den tiltagende debatten om offentlig/privat samarbeid for forvaltning av internettstandarder og tjenester er også en del av denne problemstillingen. Det er viktig å få forvaltningsmodellen riktig for å sikre langtids holdbarhet av vedtatte standarder og tilhørende tjenester.

Om forfatteren

Tim McGrath har tatt del i det internasjonale e-Business standardiserings miljøet i 15 år. Han er Co-chair i OASIS Universal Language Technical Committee (UBL) og arbeider for tiden med flere internasjonale prosjekter innen offentlige anskaffelser, globale verdikjeder, elektronisk faktura, toll, transport og logistikk hvor han fokuserer på problemstillinger som styring og forvaltning og sikring av interoperabilitet gjennom bruk av åpne standarder.

 

Tips en venn Skriv ut